hællæ....

(ååå, det er ille herlig å præke litt østlandsk igjen:-))

Nå har jeg og Grethe vært her i Brasil i litt over 3 uker, men vi er begge enige om at det føles ut som tre måneder. Så mye har skjedd, og så mange mennesker vi ha møtt! I dag var vi på vår første churrasco (brasiliansk barbecue) og det er skikkelige greier, altså. Brasilianerne er kjent for sine gode grillfester. Vi kom til et flott hus med badebasseng og over 4 etasjer, så ble vi sittende å prate med noen nye brasilianere før vi tok oss en dukkert og kjølte oss ned. Etterpå var det ris, salat og himmelsk grillmat! så dere forstår at vi lever det gode liv her nede. Og jeg er overrasket hver dag over hvor god Gud er; han leder oss og forsørger oss alle dersom vi ønsker og lytter:-) Det er ikke tilfeldig at jeg sier nettopp dette. Idag pratet jeg nemlig med en fantastisk kar som stolte, bokstavelig talt, 100% på Gud. Noe som er så bra med å komme til et nytt land og en annen kultur, er at man kommer i kontakt med mennesker med andre verdier og livsperspektiv and rike nordmenn. Hvertfall..... Han heter Diogo, og er en helt utrolig gjestfri, morsom og energirik kar. Han er 27 år gammel og har master i agronomi. Han har fått mange jobbtilbud i andre byer, men velger allikevel å bli boende i Vicosa til januar. Han er overbevist om at Gud vil at han skal bli værende her denne tiden, og han er tøff nok til å ta utfordringen. Han har ingen penger. Ingen jobb. Men han har mange venner og stor tro. Og som bibelen sier: «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra og dit!' – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere." Matt. 17.20

Og det er han et levende eksempel på! Han fortalte noen fantastiske historier om hvordan han hadde klødd seg litt i hode, smilt, ledd og sagt: "man, I haven't got a penny for tomorrow! Well let's go to bed og see how God will lead us tomorrow" For en kar! Og han sier at dette er den beste og mest meningsfylte tiden han har hatt. Han opplever masse, er avslappet og blir styrket i troen hver dag. Og på de mest artige måter blir han mett hver dag. Grunnen til at han blir her i Vicosa og lever kun på tro, (NB: dette er veldig spennende dere! Følg med!!) er at han er overbevist om at noe stort vil skje her i Vicosa før januar. Han er skråsikker på at Gud vil gjøre en stor forandring her i Vicosa, der nesten hele byen er involvert. Flere andre har sagt at noe viktig nærmer seg, og at jeg og Grethe er ført hit til Vicosa for å være med på dette og videreformidle det til Norge. Dette er jo kjempe spennende!!! Så nå er det bare å be og vente og se:-)

Ja ja, folkens, over til noe litt annet: hopeweek. Det nærmer seg. Begynner i morgen faktisk. Kickoff. Det er masse å gjøre nå. Mye forberedelser. Men det er morsomt, og selv om vi er slitne og trer perler på snorer til klokka 2 om natta, så er det med gode følelser. Norge-standet er snart i boks. Grethe og jeg skal ha et bord med bilder av Norge, filmsnurter (hi hi: filmsnurter) , norsk musikk(grieg sannsynligvis) vi skal synge velsignelsen, prate norsk og bake boller med rosiner. Det kommer til å bli kjempegøy.

Perler på snor er til Orakelet, som er et stort tre vi skal henge masker, speil og perlesnorer på. Tanken bak dette er at man skal reflektere over livet, hvem man er og hvem Gud er! Bare vent på bildene, dere!! Jeg tror det kommer til å bli fantastisk...

+ veldig artig, og jeg aner ikke hvorfor og hvordan de fikk ideen, men bra er det: de har laget en sykkel av bambus til hopeweek. Nå sitter jeg å ler litt for meg selv (kanskje fordi klokka er over 12 eller fordi det er en veldig (hvordan kan jeg si det) annerledes ting å gjøre) Hvem ville finne på å lage en sykkel av bambus!? Det er ihverfall morsomt, og gir liv og energi til alle som ser den. (sjekk bildene) mer vet jeg egentlig ikke enda, men uka er her snart og da vil jeg skrive mer om hva som skjer.

Og så enda et hopp, bare for å gi dere litt brasiliansk stemning. I over 1 uke har det vært en raslende lyd over hele byen. Dere skjønner det er paringstid for cigarraene. Cigarra er en gigantisk flue! Lag en sirkel med tommelen og pekefingeren din, så åpner du sirkelen og lar det være ca. 3 cm mellom tommelen og pekefingeren. Jepp, der har du omtrent størrelsen!! Herlig!! og noe enda bedre er at jeg hadde en av dem på rommet mitt i forrige uke. Svær kar! Da var det bare å puste dypt, godsnakke litt med den, liste seg forbi, løpe ut i gangen, rope på jentene og Tati(tøff jente) lista seg innpå vennen vår, bøyde seg ned, kløyp den i rompa, gikk rolig ut på verandaen og slapp den fri. Ok, dere! Neste gang er det min tur.... oioioi..........

Videre: De bruker bare gassdrevne komfyerer her, fisk finnes bare som sardiner på boks, det er helt naturlig å be med seg (nesten) fremmede folk hjem i juleferien, karaoke varer i minst 5 timer og hver kveld er en mulighet til å rope, synge og feste høyest utenfor vinduet mitt..... Helt ærlig dere: jeg liker det! Det er annerledes, og jeg liker det! Det er kjempe morsomt å bli bedre kjent med kulturen her nede. Småting man kan gråte eller smile av......... vi velger å smile, dere!! Kos dere hvorhen dere er i verden, og dersom dere ser ekstra godt etter, kan dere se Gud i alt. Og dere vil se at Han er god!

Prekæs (oioioi......østfolddialekten er vakker)

hei igjen.....

Ja visst er brasilianere glødende, og ikke bare når det gjelder samba og fotball. Jeg blir stadig imponert over studentene som jobber i ABU her i Vicosa. De har fullt program hele tiden, allikevel gjør de en kjempeinnsats for det kristne arbeidet ABU driver paa universitetet. Det er mellom 10 og 12 millioner studenter på universitetet, og de fleste jeg møter sier ”Ahhh” når jeg sier at jeg jobber i ABU. Ganske imponerende!

På onsdag 15 okt. arrangerte ABU filmdebattkveld. Det ble vist en film med kristent budskap, og etterpaa var det debatt mellom studenter. ABU satset virkelig paa debatten og lette lenge etter en som kunne lede den. Tanken bak denne kvelden var å sette i gang tankene til studentene. Vi hengte ogsaa opp mange dikt som var skrevet av folk i ABU. Dikt med kristent budskap. Kunst var ogsaa sentralt den kvelden, og studentene kunne male og tegne sine tanker og inntrykk. Jeg og Grethe ville gjerne hjelpe til og forberede denne kvelden, og gjett om jeg ble glad da jeg fikk lov til aa male paa vinduene. Jeg er jo saa glad i aa male, og saa fikk jeg lov aa male paa vinduene..... Tenk deg det!! Det fikk du nok ikke lov til av moren din, nei! Ikke jeg heller, saa dette var bare fryd. (eller som thorbjorn ville sagt: fryd og gammen:-)) Jeg hadde en liten karriere da jeg var barnehage-jente med aa tegne paa veggene. Men suksessen var heller kort.

Og for aa gjore det hele bedre, skulle jeg male sommerfugler og blomster.... Oi oi oi( eller som brasilianerne sier: ai ai ai) For en kveld! Vel, vel - onsdagen ble en suksess! Filmen var veldig bra, og han som ledet debatten var fantastisk! Det ble en annerledes og kunstnerisk form for evangelisering. Slike kvelder arrangeres som oftes 2 til 3 ganger per semester Og jeg maa bare si: hvem hadde kommet paa denne ideen i Norge? Arrangere en kunstkveld med filmdebatt midt i uka mellom matteprover og innleveringer. Ikke vet jeg.... men jeg vet at disse ABU-folka, de er bra. Veldig bra. Og jeg takker Gud for at jeg kan bli kjent med dem, lere av dem og ha dem som forbilder. Alle trenger gode forbilder!

Men dette var bare begynnelsen. 27. september braker det nemlig løs med Hopeweek (semana de esperanca) Dette arrangementet startet for 12 år siden og finner sted på universitetet hvert andre år. Med denne uka ønsker vi, som navnet sier, å gi håp til studentene. Tanken bak en slik uke vokste fram blant folk på misjonssenteret her i Vicosa (cem). Det var en høy selvmordsprosent blant studentene, og man ville stoppe denne utviklingen ved å vise studentene menneskeverd, og at hver og en er elsket av Gud og er perfekt i Hans øyne. Og det er jo nettopp det som betyr noe! Dette skal de utrykke på mange måter, blant annet med bibelgrupper og debattgrupper med gitt tema. Det vil bli teater, musikk og dans. Rebusca, daghjemmet for barn og ungdom, skal også bidra. De skal spille trommer på bokser og kasser (skjønner hva jeg mener?) og danse hiphop. (Enda mer fryd, jeg skal danse hiphop sammen med disse ungdommene!) Midt i universitetet skal de dekorere et tre med malte masker og lignede. Rundt treet vil det bli satt opp et åttekantet rom, og på veggene vil det henge tegninger, dikt osv. Dette vil bli orakelet og er hovedsatsningen i uka. Det vil også bli turer i naturen for å reflektere over Guds skaperverk, og hvordan vi behandler den. Desstuen vil det bli lagt stor vekt på en kulturell kveld der blant annet Grethe og jeg skal delta. ABU inviterte mange studenter med internasjonal bakgrunn og spurte om de ville dele kulturen deres. Absolutt alle var positive. De synes det var herlig å bli sett og kunne vise fram sin kultur. Det er her Grethe og jeg skal skinne:-) Vi skal ha vårt eget Norge-stand. Det er ikke helt sikkert hva vi skal gjøre enda, og det er jo ogsaa begrenset hvor mye vi kan gjøre. Kofforten var ikke så stor! Men vi håper på å lage vafler, printe ut noen bilder av Norge, male noen norske flagg, spille felemusikk, synge noen norske sanger og faktisk jeg har med selbuvotter! ( selbuvottene som du strikket til meg, signe) Tenk det! Jeg visste de ville komme til nytte. Denne kvelden vil altså bestå av mange studenter som viser fram sin kultur på ulike måter! Det blir kjempegøy! Tanken bak denne kvelden er at alle er likeverdig for Gud uansett farge, kultur og bakgrunn. Alle burde være klar over at hvert mennesker er helt unik uansett hvilke forskjeller det måtte finnes.

Ideen gjennom hele uka er å gi uttrykk for Jesu kjærlighet på en annerledes måte. En måte som er tankevekkende og ikke virker støtende på studentene. Dette krever mye forberedelser, og jeg og Grethe hjelper til så godt vi kan med maling, støtte og saks og papir.

Det blir artig å se hva resultatet blir. Vi legger denne uka i Guds hender. Må han gjøre hva han ønsker med våre forberedelser. Må hans vilje skje, for Hans vilje er det beste for oss alle. Amen

Lovsangskveld med ABU i en av universitetets hager i gaard kveld. Varm og fin kveld med gitar og portugisiske lovsanger:-)

Hei igjen.....

Naa sitter jeg paa en "internettbutikk" som ligger rett utenfor terrassen min. Ja, dere horte riktig: jeg har en liten balkong. Vi i vicosa har det nok annerledes enn mange andre paa Hald. Jeg og Grethe har blitt kastet inn i studentlivet i Brasil, som paa mange maater (saa langt) ikke virker veldig annerledes enn studentlivet i Norge. Men saa klart, forskjeller finnes. En ting som jeg synes er veldig artig er at man ikke tar av seg skoene naar man kommer inn i et hus. Og ryktet om at brasilianere er utatvendte, aapne, varme og energiske til alle tider, stemmer ikke alltid... Det er lett aa komme i kontakt med brasilianere som vil bli kjent med deg, hvis du skjonner. Jeg har erfart at mennesker er mennesker uansett hvilken land de bor i. Brasilianerne her er ikke saa annerledes enn mine venner i Norge. Noen er utadvent mens andre er stille, noen liker sport og andre liker sang. Her finnes gode dager og daarlige dager, regn og sol, ris og bonner. Veret her i vicosa er nemlig ikke som vi trodde. Vi fikk beskjeden: " Ikke ta med dere noe regntoy. Det er saa tort i Vicosa. Dere trenger ikke gensere eller bukser. Ta med toppen 1 bukse og kanskje 2 gensre" Javel, saa gjorde jeg det da...... men du-a-meg, her nede har vi norsk sommer, og regnet kommer like fort som det forsvinner. jajaja, sann kan det gaa!

Mye rart har skjedd siden jeg kom hit litt over en uke siden: jeg har mott mange herlig og artige folk. Episode 1: jeg var ute paa lopetur rundt om kring paa campusen for aa nyte kvelden og bli kjent paa omraadet. Jeg lop forbi en stadio og tenkte "her maa jeg prove aa lope" Saa lop jeg noen runder, og plutselig kom det en liten brasilianer ved siden av meg. Han snakket kav portugisisk. Vi kommuniserte saa langt det gikk og det viste seg at han ville ha meg med i en friidrettsgruppe paa universitetet. Plutselig var jeg omringet av lopemenn og lopedamer - flotte folk - og naa trenger jeg sammen med dem 3 dager i uka. He he....... hvem skulle tro det? Og treninga: den er baade hard og morsom. Episode 2: I gaar ble jeg kjent med en kar paa den engelske bibelgruppa, han ba meg og Grethe hjem til seg om kvelden for de skulle ha bonnemote i huset hans. Og han ordna opp med skyss og alt, og 20.00 stod jeg paa dora hans. De hadde et saa kalt "aapent huss" Det bodde 5 unge menn der + noen ganger en liten kar paa 5 aar. De tok i mot alle som ville komme og tilbe Gud, uansett hvem du var. De var saa aapne og gjestfrie at jeg ikke har sett makan: og de ordna med alt. Jeg fros saa jeg fikk laane skinnjakke og joggesko + helt nye sokker. Og der satt jeg mellom 30 ukjent brasilianske folk og sang lovsanger paa portugisisk. Ta det med ro mamma! Jeg besoker ikke 5 ukjente unge brasilianske menn dersom jeg ikke er helt sikre paa at de er medlemmer av kirka, ABU eller venner av vennene mine. Dette var helt safe:-)

Et annet eksempel paa at mange brasilianere er gjestfrie, er folka paa bakeriet like under leiligheten min. Hver gang jeg stikker innom er det: Oi ouilda, try this" Og jeg faar smake utrolig mye godt....

I Kveld skal jeg og Grethe hjem til noen ABU-folk og planlegge Hopeweek. Dette er en uke paa universitetet der det skal foregaa mye ulikt i kunst. ABU har dessuten blitt spurt om de kunne bidra, og noe av det Grethe og jeg skal gjore er aa presentere Norge:-) Vi er ikke helt sikre enda, men kanskje vi skal lage vaffler/sveler, norsk musikk (grieg) noen bilder av Norge osv.... Det blir artig!

Tida mi her paa internettbutikken loper snart ut, men jeg maa bare fortelle litt om livet i byen. Det kryr at biler, folk, hunder og alt mulig annet. Trafikken er helt crazy. Og hver lordag er det marked i byen om morgenen. I dag dro vi dit og det var fullt av folk. De solgte alt fra frukt til kler og honning. Alt var ferskt og kjempe billig. For et styr.......

Jeg og Grethe har enda ikke kommet for fullt igang med arbeidet vaart. Vi hjelper til saa godt vi kan, og paa tirsdag bestemmes det naar vi skal jobbe paa Rebusca ( daghjemmet for barn og ungdommer) Men tida den flyr uansett. Jeg gaar mellom portugisiske skoletimer til ABU-moter, maling av plakater osv, bibeltimer, venner, gudstjenester og bonnemoter. Vi faar oppleve saa mye, og jeg takker Gud for at han har gitt meg denne erfaringen. Men selv om tida gaar fort, foles det som om jeg er litt til overs her. Jeg vil saa gjerne at dette aaret ikke bare skal ha betydning for meg. Men jeg haaper og ber om at dette er Guds vilje, og at dette er en del av Hans plan.

Uansett hvordan man vrir og vender paa det, har jeg og Grethe havnet mitt i utelivets smoroye. Vi er i en studentby i Brasil, der det som oftes er veldig varme kvelder og netter! Her, skal jeg si dere, er det fest hver dag! Og folk staar i klynger utenfor leiligheten vaar og drikker hver kveld. Litt annen hverdag enn det jeg er vant med her i Norge. Men det er en del av sjarmen, det er en del av Brasil, og det er en del av mine 6 maander her i Vicosa.

vi snakkes dere....

Tchau

OI do Brasil......

Endelig fikk jeg satt meg ned og oppdatert bloggen min. Etter at jeg kom hit til Vicosa har alt gaatt i ett: her er det virkelig liv og leven. ( + her finnes ikke de tre siste bokstavene i det norske alfabetet:-)) Forst av alt var det en laaaaang reise. Veldig lang. Jeg satt meg paa toget fra Halden kl. 21.00 tirsdag kveld og i underkant av 48 timer senere var jeg i Vicosa. Paa den turen fikk rumpa og ryggen virkelig gjennomgaa. Men reisen var en opplevelse den ogsaa, og paa flyet var det tv i hver nakkestotte!! Den var ny for meg. Saa tiden gikk og plutselig var vi i Vicosa. Trotte, slitne og skitne etter en 12 timers busstur, tok Lucas oss imot paa bussholdeplassen. Lucas er kontaktpersonen vaar, og for en kar!!!!! For en bra type, altsaa. Virkelig. Han er engasjert i det meste. Masse og gjore, men han gjor det med glede. Han leder mange moter i kirken, studerer her i vicosa, arbeider med ABU, tar vare paa meg og Grethe, er lerer ++++ Men det er ikke bare han som er en flott fyr. Alle folka i kirken og jentene jeg og Grethe bor sammen med er flotte personer. De er aapne, hygglige og varme. Vi foler oss virkelig godt mottatt! Jeg og Grethe bor altsaa ikke i samme leilighet. Det er omtrent 10 minutter gaaavstand mellom oss. Det funker bra for da maa vi snakke mer portugisisk og menge oss med brasilianere. Og det er ikke noe problem: her kryr det av unge studenter. Kryr. Overalt. Og dere skulle bare sett campusen. Universitetsomraadet er digert med smaa insjoer, store gressplener, skoger, drivhus, restuaranter, bibliotek, masse bygninger, veier++++ Kjempestort. Dette gjor at miljoet her i vicosa er spesielt. Et studentmiljo, rett og slett. Jeg skal ikke si saa mye om det enda for jeg kjenner ikke stedet saa godt enda, men det er en ganske stor skille mellom befolkningen og studentene her. Og denne skillen er ikke positiv.

Hva skal jeg si? Det er saa mye... Vi faar ta det litt gradvis. Akkurat naa sitter jeg paa rommet til en av jentene jeg bor sammen med og utenfor er det fullt leven. Folk roper, ler, kysser, klemmer, kjorer med biler og berter i vilden sky. Brasilianere er jo generelt mer varme og aapne enn vi nordmenn men i gaar og idag tok det helt av. Grunnen er at det var valg av ordforer i Vicosa i gaar og den gamle ordforeren ble gjenvalgt. Navnet hans er Raimundo Violeira. Folk var helt ville.

Kirken vi gaar i, igreja de presberianares ( tror det skrives slik) ligger rett over gaten der jeg bor, og campusen ligger et stenkast unna. Veldig greit! Vel, vi har vert paa 3 moter saa lang og de ligner paa norske gudstjeneste paa mange maater. Paa lordag kveld samles unge folk, synger lovsang, ber og lytter til preken. Etterpaa er det vanlig aa gaa ut og spise. Paa sondag er det mote kl.09.00 : forst preken og lovsang deretter deler man seg i grupper og har bibelundervisning. Det er ogsaa mote sondag kveld halv atte med lovsang, preken og bonn. ABU jobber paa universitetet og om noen uker starter Hopeweek. Jeg vil fortelle mer om Hopeweek senere. ABU arrangerer ogsaa bibeltimer paa universitetet, baade paa engelsk, spansk og portugisisk. De fleste snakker veldig daarlig engelsk her. Det er ikke saa vanlig aa studere engelsk, og de fleste har ikke tid mellom alle studiene. Derfor vil de gjerne trene seg litt paa oss. Det er veldig morsomt... mye rart man skal hore altsaa.... Portugisisken? Den gaar framover. Hadde forste time i portugisisk i dag, og jeg prover aa snakke saa mye som mulig. Det gaar jo i portugisisk overalt saa det er jo bare aa lere saa fort som mulig:-)

Jeg har masse mer paa hjertet men jeg kan ikke skriver mer akkurat naa. Men det vil ikke bli lenge til jeg oppdaterer:-)

Stor klem til alle i Norge. Nyt vinteren og kulden, for her er det 40 grader og det vil bare bli varmere........