søndag 12. april 2009

JEG ER HJEMME I NORGE! '

Rart men flott...... Gud sendte meg til Brasil, og Han sendte meg hjem! Der Ham er, der er mitt hjem:-)

God påske, alle sammen. Gled dere, for Jesus stod opp! Han lever i oss, og vi kan leve med Ham til evig tid:-)

onsdag 18. mars 2009






heisann.....

Bare en liten oppdatering...

Naa er det bare 3 uker igjen! 3 uker!!!!! det gjor vondt, rett og slett! Et fantastisk og spennende kapittel i livet mitt er snart over! uff.... Jeg har mott saa mange bra mennesker her, laert saa mye, laert saa mye om Gud!!! De to jentene jeg smiler sammen med paa bildet er Tati og Maressa! jeg bor sammen med dem, og bedre kunne det ikke bli! Vi ler masse (de er nesten like gaerne som meg. saerlig Tati) vi graater sammen (saerlig jeg) og vi snakker om det viktigste i livet, Jesus, og ber sammen. Jeg har laert saa mye av dem naar det gjelder Gud og Bibelen!! De straaler rett og slett av Den Hellige Aand!
Men det er ikke bare brasilianere som er topp. En annen utrolig ting har vaert aa bli bedre kjent med Grethe!!! Dere.... makan til dame! Hun er rett og slett fantastisk!

Bildene er fra en tur ABU arrangerte til en utkant av campusen. Vi var en god gjeng, spiste frokost, lovsang, leste i Bibelen, lo, tulla og snakket sammen..... kjempe stas... likte det veldig godt!

Koret vaart humper og gaar! Ungdommene har, tro det eller ei, blitt mer rolige og de har snart laert 3 sanger!!! men det er fortsatt en utfordring! Og har dere lyst til aa bli med i bonnen for dem, hadde det vaert bedre enn alt annet!

selv om jeg er trist for aa dra fra Brasil, er jeg ogsaa kjempeglad for aa dra hjem, folkens! Det skal bli kjempe godt aa se dere igjen. Familie, venner, norsk tv, radio, grovbrod og melk!

Gud har gode framtidsplaner for oss alle, saa la oss glede oss for hver dag som gaar!

stoooooooooooooooooooor klem, hilde

torsdag 5. mars 2009

hei hei...

Her kommer en liten oppdatering uten bilder og uten de siste bokstavene i alfabetet desverre! he he

Naa er det saa varmt i Viçosa at Grethe stadig faar hetetokter (he he Grethe, haaper du tilgir meg dette) jeg svetter ut alt jeg eier og har og dusjer minst 5 ganger om dagen. Det er rett og slett helt forferdelig varmt. du slutter aa fungere. alt du har lyst til er aa krype inn i fryseren. naar du vaakner og allerede er gjennomsvett.... det er en helt forferdelig folelse. det eneste jeg har lyst til er aa ligge helt stille for ikke aa kjenne at jeg er gjennomvaat..... men det kan vi ikke naa for tida, for naa begynner vi aa faa mer og mer aa gjore:-)
Vi har startet et kor for ungdommene paa Rebusca. Et kor med engelske lovsanger. Ungdommene vil gjerne laere engelsk, og vi vil gjerne lovprise Gud, dermed: engelsek lovsanger. Hver tirsdag og torsdag kl. 15.30 starter showet... og du-a-meg, det er ikke lett kan jeg fortelle dere. Ungdommene er ikke enkle aa haandtere, og det eneste de kan si paa engelsk (under halvparten) er hva navnet deres er! 1 og 1\2 time staar jeg der med en kopp med ris (har ikke andre instrumenter for tida) og prover aa naa gjennom til dem. Forste oppmote var helt fantastisk: nermere 30 ungdommer inne paa et lite rom.... men det gaar mer i prating, toffe seg, ramping og skriking enn sang og det endte med at jeg stilte meg opp paa stolen og sang saa hoyt at jeg nesten mistet stemmen. Nei, det er ikke et lett prosjekt... men jeg og Grethe gir ikke opp!!!! Grethe er en enorm stotte i dette arbeidet... hadde vi ikke vaert to saa vet jeg ikke hvordan det hadde gaatt.... det som gjor det enda mer utfordrene er jo at alt gaar paa portugisisk, og det er ikke sjelden jeg faar stygge kommentarer om spraaket mitt i fleisen....eller kommentarer om andre ting.... ser for dere: 20 ungdommer i et lite rom, 6 grupper som skravler i et sett, 3 gutter som skriker alt de kan, ingen som vil sette seg rundt bordet, ingen som vil reise seg aa varme opp, ingen som vil repitere den engelske teksten, 4 av 20 som synger sammen med meg!!!! wofff........... men vet dere, det er utfordringen som gjor det saa bra! Vi skal laere disse ungdommene aa synge engelske lovsanger!!!! dermed basta!!! og vi merker at Gud er med oss, for bonn er det sterkeste middelet. Ungdommene de moter opp og vil ikke gaa ut av rommet (noen ganger maa jeg varer skikkelig streng og vise dem ut av rommet) de kommer alltid tilbake, og naar vi ber sammen er det bare 2 gutter som tuller!) + vi har bedt mye om musikk, og Gud var saa barmhjertig at han ordnet playback paa noen sanger for oss...... + Gud gir oss styrke til aa fortsette arbeidet! Han gir oss til og med haap og glede i det vi gjor!!!! Gud, du er GOD! Takk........ saa paa grunn av Ham og paa grunn av vaare smaa brodre skal vi fortsett dette!!! Jeg leste en lite vers idag som var helt nydelig. Var noe som:

Hvem sine armer kan Gud bruke for aa omfavne barna sine, om ikke vaares armer!

og "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.' matt.40

gleder meg til aa se dere igjen!!!! alle som leser dette.......

Gled dere, for Gud tar alltid vare paa dere!!!!

onsdag 18. februar 2009








VOLTEI!!!!

Endelig tilbake i Vicosa! Etter 2 måneder med reise og liv i koffert, var det deilig å vaske klær og sove i egen sengJ men det har vært en helt fantastisk tur, og vi har fått sett ulike sider og stedet i Brasil. Først var vi jo i bryllup i Ipatinga og deretter dro vi til Leo i Espirito Santo og tilbrakte jula der. Helt til hit har jeg allerede oppdatert bloggen, men mye skjedde etter dette også!
Sent på kvelden den 10. januar satt Grethe og jeg oss på flyet til Salvador! Vi sov kanskje i 10 minutter, og jeg var helt ødelagt da vi kom til flyplassen. Jeg var så trøtt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og jeg måtte stirre stivt framfor meg og konsentrere meg om hvert skritt. Derfor var det vanskelig å svelge at vi måtte sove på gulvet på flyplassen den natten. Men menneskene som måtte oss var herlige + vi måtte for første gang Natali fra Finland som skulle bli romkameraten vår og en nær venn. Vi sto opp neste dag, spiste frokost på gulvet og la i vei mot leiren vi skulle ta. Vi var nemlig deltakere på en leir arrangert av ABU som het IPL (instituto de preparacão de líderes) som er en ledertreningsleir. Der var vi 3 uker, og jeg kommer aldri til å glemme det! Klokka var omtrent 8 på morgenen da vi nærmet oss leiren, og jeg husker godt at sola sved i ansiktet og på skuldrene. Det var så utrolig varmt i Salvador, og hver dag klokka 7 starta badstua. Jeg svettet ut alle klær og dusja minst 5 ganger om dagen. Derfor kom det som et lite sjokk da vi fikk vite at det var forbudt å gå ut av leirområdet. Jeg hadde nemlig bare ett håndkle og klærne måtte vi vaske i vasken. Dette var jo så klart helt greit, men det kom litt uventet. Dessuten viste det seg at dette var best, for fellesskapet mellom alle deltakerne og fokuset på Gud ble så mye bedre!
Det var omtrent 60 studenter/deltakere fra alle kanter i Brasil + Kamilla og Anne-Malene som kjører det samme programmet som oss bare et annet sted i Brasil. Vi var en skikkelig bra gjeng! Jeg ble kjent med så mange bra folk, og jeg har fått drøssevis av gode forbilder.
Det som var annerledes med denne leiren var at det var fullt kjør hele tiden – og alt på portugisisk!
Min dag:
Løpetur: 06.00-07.00 (møtte en frosk som var på størrelsen med en katt. Svettet mer enn om kl.12.00 om sommeren i Norge. Så flere spor etter slanger.)
Frokost: 07.45-08.00
Program på morgenen: 08.00-13.00
Lunch: 13.00-14.00
Program på ettermiddag: 14.00-16.00
Fritid: 16.00-18.30
Kveldsmat: 18.30-20.00
Program om kvelden: 20.00-22.00
Sosialt eller SOVE!!!!!!!!!!!!

Som dere sikkert skjønner var nordmennene helt ødelagt allerede kl. 11.00 om morgenen de første dagene.
Program om dagen var bønn, lovsang, forelesning, forelesning, forelesning, stillestund (1 time der alle ba, var stille og brukte tid med Gud!!! Herlig ting)
Lunch: samme mat i 3 uker…. De fleste ble lei, men jeg er altetende og elsker ris og bønner og kunne spist dette hele livet!
Program ettermiddag: mer forelesninger: mer portugisisk
Fritid: Volleyball, badebasseng, slappe av, sove, snakke eller lure seg ut av leiren sammen med en lærer for å kjøpe matJ
Kveldsmat: samme som lunch….. forstår veldig godt hvorfor noen ble lei maten!
Program om kvelden: forelesninger, litt mer artig program da….
Etter det………mange tidlige kvelder den første uka, deretter: ikke så veldig tidlige… he he ble litt underskudd på søvn der!
Den 3. uka var praksisperiode der vi ble delt i grupper og sendt til ulike byer i Bahia. Vi forberedte arbeidet i kirken vi skulle hjelpe med bibeltimer, film i parken, ungdomsarbeid, ABU-forelesninger, sanger(norske, portugisiske, og twi) + mange andre småting. Jeg havnet foran hele kirken flere ganger og holdt foredrag om hvordan studere bibelen eller Laget i Norge på portugisisk! Helt sprøtt….. og jeg må le og riste på hodet mens jeg tenker på hvor mye Gud holdt meg oppe og styrket meg i de dagene. Tenker på fotsporene i sanden…..

Det var gråt og tenners gnissel den siste dagen på IPL, og jeg har fått noen brasilianske venner jeg aldri vil glemme og som jeg så glad for å kalle søstre og brødre! For uansett kultur og nasjonalitet så er mennesker mennesker, og jeg takker Gud for at han lot meg møte disse folka! + jeg takker Vår Herre for at Grethe og jeg ble mye bedre kjent med Kamilla og Anne-Malene, for de er helt fantastiske og de inspirerer meg masse!!

Deretter bar det til Rio de Janerio der alle nordmennene ble samlet og Siri (lærer på hald) kom nedover. Siste dagen på IPL ble nesten alle matforgiftet og Grethe, Kamilla, Anne-Malene og jeg holdt oss for det meste i ro (for å si det på en pen måte) de neste dagene. Noen var litt mer uheldig og var syke langt inn i Infielduka i Rio….. Men det stoppet ikke humøret! Henning og Hanne kom også, og det var kjempekoselig å være samlet alle sammen. Vi snakket norsk, og det var veldig rart etter all portugisisken! Det var en veldig fin uke! Vi bodde på et fint hotell nær Copacabana, flott frokost, gode samtaler, norsk godteri (lakris og seigmenn!!! Takk Siri!) fine restauranter, Jesusstatuen, Sukkertoppen, karnevaloppvisning, god mat på fine restauranter, strandliv, hanggliding over Rio, surfing på bølgene(uten brett) løpeturer på stranden, stjeling av veska mi på stranda (uten verdisaker heldigvis) taxi, reflektering og inspirasjon og engasjement til siste innsats i Vicosa!! En uke med mye innhold, rett og slett! Deretter dro jeg og Grethe til en venninne av meg fra IPL som bor i Rio. Hun hadde en helt fantastisk familie og vi fikk se den mer virkelig verden av Rio. Vi var på teater, botanisk hage, familieliv og vennskap i Rio, sambatime hos venninna hennes, mye søvn og rundturer i Rio sentrum!

Deretter dro vi hjem til Vicosa! Ja dere hørte riktig: nå har Vicosa blitt hjemmet mitt. Etter reisen virker Vicosa så kjent og hjemmekoselig at jeg føler meg som en innfødt. Og nå går språket bra også, så det er mye lettere å fungere rett og slettJ
Men da jeg kom hjem kl 04.00 lå det julepresanger til meg på senga!!!! Det var som juleaften på ny! Signe sendte en helt fantastisk pakke, og det samme gjorde broren min Martin og kjæresten Candy. Og nå har jeg spist makrell i tomat, melkesjokolade og marsipangrisJ tusen hjertelig takk!!!! + kort fra min kjære Therese og herlige cd-er fra mamma!!! Tusen tusen takk..

Til slutt: jeg har tatt permanent i dag! Så nå har jeg krøllete hår!

Kos dere i kulda og kos dere på ski (snufs…)
Min bonn: Kjaere Jesus maa du lere meg aa bli mer lik deg, slik at din kjaerlighet straaler ut fra oynene mine!

onsdag 7. januar 2009

La Hans ord skinne for oss



Jeg fikk en saa fin bonn av mammaen min, og synes fler kunne glede seg! Tenk saa velsignet vi er som er utvalgt til aa kjenne vaar Frelser! vi faar lov til aa vere bestevenn med Ham som bestemmer om hjertet vaart skal slaa eller ikke:-)

LA HANS ORD SKINNE FOR OSS

Gud, du som satte stjernen på himmelen som et lysende tegn på at nå ble HAN født som er verdens frelser - vi takker deg for det lys du har tent for oss i Jesus Kristus. La hans ord skinne for oss som en lederstjerne og vise oss vei i livet. La hans Ånd lyse for oss, så vi aldri skal vandre i mørket, men ha livets lys.For i Ham ser vi hans herlighet, som du har beredt for alle folkeslag. Han er verdens lys fra evighet og til evighet.

tirsdag 6. januar 2009







aa



hei igjen....

Naa gaar juleferien min her i Espirito Santo mot slutten, og det er litt trist! det har vert en kjempeopplevelse aa feire jul her i Brasil. Jeg og Grethe bor hos en veldig gjestfri familie. Familien til Leo. Leo har vi blitt kjent med i vicosa paa grunn av ABU og kirken vi gaar i! da vi forst kom hit forsto vi at brasilianere er litt annerledes enn nordmenn. de er mer gjestfrie og aapne. Vi kom nemlig til en liten (men koselig) leilighet, der vi fikk rommet til broren til leo, og leo maatte ligge paa rom med foreldrene. Snart kom kjaeresten til broren paa besok, og da maatte begge brodrene inn paa foreldrenes soverom! men de er saa koselige mot oss. ¨finn dere til rette¨ ¨bare spis¨ ¨prov dette¨ de skjonte fort at jeg var glad i frukt og havregryn! Men selv om det er en liten leilighet, foler jeg meg kke akkurt innestengt. Rett utenfor huset er det nemlig en 6-7 kilometer strand med drossevis av volleyballbaner. Det er her jeg bruker mest av tida mi:-) Ligge aa slikke sol, ta seg et bad (vanner er forresten kjempe kaldt! minner om Norge da;-) men svommeturer blir det allikevel) Det som er saa herlig her er at man ikke trenger aa vere redd for brannmaneter eller haier. Men det er myk sandbunn saa langt ut jeg har svomt i hvertfall..... og der er vel nesten 100 meter ut! hver gang jeg legger ut paa svom, mamma, tenker jeg paa deg! Og jeg husker alle de fine stundene vi har hatt sammen i havet, helt fra jeg hang paa ryggen din! skulle onske du kunne vere her aa svomme med meg, for ingen andre har lyst;-) he he.....
ellers saa er stranda perfekt for lopeturer, og jeg har brukt mange timer fram og tilbake langs vannkanten. Det er noen heftige bolger her, og kanskje jeg faar tid til aa prove surfing! Jeg har ogsaa brukt mye tid paa aa tusle langs vannet og tenke og takke Gud. Her nede har jeg saa mye tid, og det er saa herlig for da kan jeg bruke mer tid paa Jesus..... alle dere som leser dette har saa utrolig mye aa takke Vaar Far for! Tenk at vi har bein aa gaa paa, oyne aa se med, venner, familie, folk rundt oss som snakker samme spraak, tv, mat, hjerte som slaar....... Jeg og jeg har takket for alle dere som er i livet mitt, for dere beriker det saa utrolig! alle vennene mine som jeg har hjemme og som jeg gleder meg til aa reise tilbake til, Grethe som er en fantastisk teammate, familien min som er en utrolig stotte, Gud min Far som har gjort alt dette mulig osv osv. Jeg anbefaler alle aa ta musikk paa ora og en lang tur i Guds natur og kjenne paa hvor velsignet vi er! Det er saa herlig, folkens!






Vel vel....... volleyballspilling har det blitt mye av, og jeg har blitt kjent med mange solbrune brasilianere! Her er det saa lett aa bli kjent med folk. Jeg tusler en tur paa stranda, og kommer hjem med minst 4 nye vennskap (eller bekjente) Jeg og Grethe har nesten blitt familiemedlemmer ogsaa! Leo har en stor familie med mange barn og ungdom, og de elsker sammenkomster! saa ofte som mulig maa vi samles, og da sitter vi i timesvis og snakker om alt og ingenting! litt annerledes for meg, maa jeg innromme! Familien er dessuten full av ENERGI!!!! og det hyles og klappes og heies og synges i et stakande kjor:-) i gaar var i dessuten paa langtur og besokte ulike fosser! jeg ble klissblot flere ganger, men det var verdt det! Vi gikk ned til foten av en diger foss og saa ingenting paa grunn av alt vannet, deretter vasset vi i et bekmork tunnel med fossende vann! Kjempegoy!






Denne helgen er det et stort kristent show her paa stranda rett utenfor huset. Det heter "Jesus. Livet & Sommer" "Jesus. Vida & Verão" kjempestor satsing, med dansere, forkynnere, lyd, fyrverkeri, sangere, video..... skikkelige saker + masse masse folk!!!! hele promenaden er full hver kveld.... og det er boder av alle slag, mat i alle former, lys og liv......... kjempe stemning!!



selv om det har vert flott her, saa er jeg klar for aa reise videre. Og i kveld tar vi flyet til salvador til en leir for ledere av ABU. Der skal vi vere i 3 uker...... det blir spennende!



Neste blogg er vel derfra kan jeg tenke meg;-)






Ha en fint i Norge eller hvor hen i verden du er!






klem, hilde