lørdag 25. oktober 2008


hællæ....

(ååå, det er ille herlig å præke litt østlandsk igjen:-))

Nå har jeg og Grethe vært her i Brasil i litt over 3 uker, men vi er begge enige om at det føles ut som tre måneder. Så mye har skjedd, og så mange mennesker vi ha møtt! I dag var vi på vår første churrasco (brasiliansk barbecue) og det er skikkelige greier, altså. Brasilianerne er kjent for sine gode grillfester. Vi kom til et flott hus med badebasseng og over 4 etasjer, så ble vi sittende å prate med noen nye brasilianere før vi tok oss en dukkert og kjølte oss ned. Etterpå var det ris, salat og himmelsk grillmat! så dere forstår at vi lever det gode liv her nede. Og jeg er overrasket hver dag over hvor god Gud er; han leder oss og forsørger oss alle dersom vi ønsker og lytter:-) Det er ikke tilfeldig at jeg sier nettopp dette. Idag pratet jeg nemlig med en fantastisk kar som stolte, bokstavelig talt, 100% på Gud. Noe som er så bra med å komme til et nytt land og en annen kultur, er at man kommer i kontakt med mennesker med andre verdier og livsperspektiv and rike nordmenn. Hvertfall..... Han heter Diogo, og er en helt utrolig gjestfri, morsom og energirik kar. Han er 27 år gammel og har master i agronomi. Han har fått mange jobbtilbud i andre byer, men velger allikevel å bli boende i Vicosa til januar. Han er overbevist om at Gud vil at han skal bli værende her denne tiden, og han er tøff nok til å ta utfordringen. Han har ingen penger. Ingen jobb. Men han har mange venner og stor tro. Og som bibelen sier: «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra og dit!' – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere." Matt. 17.20


Og det er han et levende eksempel på! Han fortalte noen fantastiske historier om hvordan han hadde klødd seg litt i hode, smilt, ledd og sagt: "man, I haven't got a penny for tomorrow! Well let's go to bed og see how God will lead us tomorrow" For en kar! Og han sier at dette er den beste og mest meningsfylte tiden han har hatt. Han opplever masse, er avslappet og blir styrket i troen hver dag. Og på de mest artige måter blir han mett hver dag. Grunnen til at han blir her i Vicosa og lever kun på tro, (NB: dette er veldig spennende dere! Følg med!!) er at han er overbevist om at noe stort vil skje her i Vicosa før januar. Han er skråsikker på at Gud vil gjøre en stor forandring her i Vicosa, der nesten hele byen er involvert. Flere andre har sagt at noe viktig nærmer seg, og at jeg og Grethe er ført hit til Vicosa for å være med på dette og videreformidle det til Norge. Dette er jo kjempe spennende!!! Så nå er det bare å be og vente og se:-)


Ja ja, folkens, over til noe litt annet: hopeweek. Det nærmer seg. Begynner i morgen faktisk. Kickoff. Det er masse å gjøre nå. Mye forberedelser. Men det er morsomt, og selv om vi er slitne og trer perler på snorer til klokka 2 om natta, så er det med gode følelser. Norge-standet er snart i boks. Grethe og jeg skal ha et bord med bilder av Norge, filmsnurter (hi hi: filmsnurter) , norsk musikk(grieg sannsynligvis) vi skal synge velsignelsen, prate norsk og bake boller med rosiner. Det kommer til å bli kjempegøy.


Perler på snor er til Orakelet, som er et stort tre vi skal henge masker, speil og perlesnorer på. Tanken bak dette er at man skal reflektere over livet, hvem man er og hvem Gud er! Bare vent på bildene, dere!! Jeg tror det kommer til å bli fantastisk...
+ veldig artig, og jeg aner ikke hvorfor og hvordan de fikk ideen, men bra er det: de har laget en sykkel av bambus til hopeweek. Nå sitter jeg å ler litt for meg selv (kanskje fordi klokka er over 12 eller fordi det er en veldig (hvordan kan jeg si det) annerledes ting å gjøre) Hvem ville finne på å lage en sykkel av bambus!? Det er ihverfall morsomt, og gir liv og energi til alle som ser den. (sjekk bildene) mer vet jeg egentlig ikke enda, men uka er her snart og da vil jeg skrive mer om hva som skjer.


Og så enda et hopp, bare for å gi dere litt brasiliansk stemning. I over 1 uke har det vært en raslende lyd over hele byen. Dere skjønner det er paringstid for cigarraene. Cigarra er en gigantisk flue! Lag en sirkel med tommelen og pekefingeren din, så åpner du sirkelen og lar det være ca. 3 cm mellom tommelen og pekefingeren. Jepp, der har du omtrent størrelsen!! Herlig!! og noe enda bedre er at jeg hadde en av dem på rommet mitt i forrige uke. Svær kar! Da var det bare å puste dypt, godsnakke litt med den, liste seg forbi, løpe ut i gangen, rope på jentene og Tati(tøff jente) lista seg innpå vennen vår, bøyde seg ned, kløyp den i rompa, gikk rolig ut på verandaen og slapp den fri. Ok, dere! Neste gang er det min tur.... oioioi..........


Videre: De bruker bare gassdrevne komfyerer her, fisk finnes bare som sardiner på boks, det er helt naturlig å be med seg (nesten) fremmede folk hjem i juleferien, karaoke varer i minst 5 timer og hver kveld er en mulighet til å rope, synge og feste høyest utenfor vinduet mitt..... Helt ærlig dere: jeg liker det! Det er annerledes, og jeg liker det! Det er kjempe morsomt å bli bedre kjent med kulturen her nede. Småting man kan gråte eller smile av......... vi velger å smile, dere!! Kos dere hvorhen dere er i verden, og dersom dere ser ekstra godt etter, kan dere se Gud i alt. Og dere vil se at Han er god!


Prekæs (oioioi......østfolddialekten er vakker)

3 kommentarer:

Anniken sa...

Det er så bra at du har det bra, Hilde!! :D Spennende å følge med på bloggen din om ting som skjer :)

Hanne Merethe (Noruga) sa...

Koselig å lese bloggen din! Håper du koooser deg i Brasil.. Sjåast i Rio ;)

Else Karin sa...

oi, no vart eg skikkeli spent på ka som kjeme te å skje før januar!