mandag 6. oktober 2008




OI do Brasil......


Endelig fikk jeg satt meg ned og oppdatert bloggen min. Etter at jeg kom hit til Vicosa har alt gaatt i ett: her er det virkelig liv og leven. ( + her finnes ikke de tre siste bokstavene i det norske alfabetet:-)) Forst av alt var det en laaaaang reise. Veldig lang. Jeg satt meg paa toget fra Halden kl. 21.00 tirsdag kveld og i underkant av 48 timer senere var jeg i Vicosa. Paa den turen fikk rumpa og ryggen virkelig gjennomgaa. Men reisen var en opplevelse den ogsaa, og paa flyet var det tv i hver nakkestotte!! Den var ny for meg. Saa tiden gikk og plutselig var vi i Vicosa. Trotte, slitne og skitne etter en 12 timers busstur, tok Lucas oss imot paa bussholdeplassen. Lucas er kontaktpersonen vaar, og for en kar!!!!! For en bra type, altsaa. Virkelig. Han er engasjert i det meste. Masse og gjore, men han gjor det med glede. Han leder mange moter i kirken, studerer her i vicosa, arbeider med ABU, tar vare paa meg og Grethe, er lerer ++++ Men det er ikke bare han som er en flott fyr. Alle folka i kirken og jentene jeg og Grethe bor sammen med er flotte personer. De er aapne, hygglige og varme. Vi foler oss virkelig godt mottatt! Jeg og Grethe bor altsaa ikke i samme leilighet. Det er omtrent 10 minutter gaaavstand mellom oss. Det funker bra for da maa vi snakke mer portugisisk og menge oss med brasilianere. Og det er ikke noe problem: her kryr det av unge studenter. Kryr. Overalt. Og dere skulle bare sett campusen. Universitetsomraadet er digert med smaa insjoer, store gressplener, skoger, drivhus, restuaranter, bibliotek, masse bygninger, veier++++ Kjempestort. Dette gjor at miljoet her i vicosa er spesielt. Et studentmiljo, rett og slett. Jeg skal ikke si saa mye om det enda for jeg kjenner ikke stedet saa godt enda, men det er en ganske stor skille mellom befolkningen og studentene her. Og denne skillen er ikke positiv.


Hva skal jeg si? Det er saa mye... Vi faar ta det litt gradvis. Akkurat naa sitter jeg paa rommet til en av jentene jeg bor sammen med og utenfor er det fullt leven. Folk roper, ler, kysser, klemmer, kjorer med biler og berter i vilden sky. Brasilianere er jo generelt mer varme og aapne enn vi nordmenn men i gaar og idag tok det helt av. Grunnen er at det var valg av ordforer i Vicosa i gaar og den gamle ordforeren ble gjenvalgt. Navnet hans er Raimundo Violeira. Folk var helt ville.


Kirken vi gaar i, igreja de presberianares ( tror det skrives slik) ligger rett over gaten der jeg bor, og campusen ligger et stenkast unna. Veldig greit! Vel, vi har vert paa 3 moter saa lang og de ligner paa norske gudstjeneste paa mange maater. Paa lordag kveld samles unge folk, synger lovsang, ber og lytter til preken. Etterpaa er det vanlig aa gaa ut og spise. Paa sondag er det mote kl.09.00 : forst preken og lovsang deretter deler man seg i grupper og har bibelundervisning. Det er ogsaa mote sondag kveld halv atte med lovsang, preken og bonn. ABU jobber paa universitetet og om noen uker starter Hopeweek. Jeg vil fortelle mer om Hopeweek senere. ABU arrangerer ogsaa bibeltimer paa universitetet, baade paa engelsk, spansk og portugisisk. De fleste snakker veldig daarlig engelsk her. Det er ikke saa vanlig aa studere engelsk, og de fleste har ikke tid mellom alle studiene. Derfor vil de gjerne trene seg litt paa oss. Det er veldig morsomt... mye rart man skal hore altsaa.... Portugisisken? Den gaar framover. Hadde forste time i portugisisk i dag, og jeg prover aa snakke saa mye som mulig. Det gaar jo i portugisisk overalt saa det er jo bare aa lere saa fort som mulig:-)


Jeg har masse mer paa hjertet men jeg kan ikke skriver mer akkurat naa. Men det vil ikke bli lenge til jeg oppdaterer:-)


Stor klem til alle i Norge. Nyt vinteren og kulden, for her er det 40 grader og det vil bare bli varmere........


5 kommentarer:

mamma sa...

Så spennende og så bra ! Jeg gleder meg med deg !

Ingebjørg sa...

Ser supert ut, Hilde! Lykke te med alt nå i starten, kan sikkert væra ganske overveldande:) Eg heie på deg! Klem

Kristin sa...

åå så spennende det høres ut! og så kult å kunne portugisik! hehe masse løkk til deg:)
God bless

Ingrid sa...

saa koselig! jeg savner deg, soeta! bra aa hoere at du har det fint!

gud velsigne deg! stoooor kle, fra madagaskar!

Anonym sa...

hei hilde! det er goy aa lese bloggen din!Staa paa!!
har du en postadresse der borte? tror du at du kan faa tilgang paa skype noen gang?