Hei igjen.....

Naa sitter jeg paa en "internettbutikk" som ligger rett utenfor terrassen min. Ja, dere horte riktig: jeg har en liten balkong. Vi i vicosa har det nok annerledes enn mange andre paa Hald. Jeg og Grethe har blitt kastet inn i studentlivet i Brasil, som paa mange maater (saa langt) ikke virker veldig annerledes enn studentlivet i Norge. Men saa klart, forskjeller finnes. En ting som jeg synes er veldig artig er at man ikke tar av seg skoene naar man kommer inn i et hus. Og ryktet om at brasilianere er utatvendte, aapne, varme og energiske til alle tider, stemmer ikke alltid... Det er lett aa komme i kontakt med brasilianere som vil bli kjent med deg, hvis du skjonner. Jeg har erfart at mennesker er mennesker uansett hvilken land de bor i. Brasilianerne her er ikke saa annerledes enn mine venner i Norge. Noen er utadvent mens andre er stille, noen liker sport og andre liker sang. Her finnes gode dager og daarlige dager, regn og sol, ris og bonner. Veret her i vicosa er nemlig ikke som vi trodde. Vi fikk beskjeden: " Ikke ta med dere noe regntoy. Det er saa tort i Vicosa. Dere trenger ikke gensere eller bukser. Ta med toppen 1 bukse og kanskje 2 gensre" Javel, saa gjorde jeg det da...... men du-a-meg, her nede har vi norsk sommer, og regnet kommer like fort som det forsvinner. jajaja, sann kan det gaa!

Mye rart har skjedd siden jeg kom hit litt over en uke siden: jeg har mott mange herlig og artige folk. Episode 1: jeg var ute paa lopetur rundt om kring paa campusen for aa nyte kvelden og bli kjent paa omraadet. Jeg lop forbi en stadio og tenkte "her maa jeg prove aa lope" Saa lop jeg noen runder, og plutselig kom det en liten brasilianer ved siden av meg. Han snakket kav portugisisk. Vi kommuniserte saa langt det gikk og det viste seg at han ville ha meg med i en friidrettsgruppe paa universitetet. Plutselig var jeg omringet av lopemenn og lopedamer - flotte folk - og naa trenger jeg sammen med dem 3 dager i uka. He he....... hvem skulle tro det? Og treninga: den er baade hard og morsom. Episode 2: I gaar ble jeg kjent med en kar paa den engelske bibelgruppa, han ba meg og Grethe hjem til seg om kvelden for de skulle ha bonnemote i huset hans. Og han ordna opp med skyss og alt, og 20.00 stod jeg paa dora hans. De hadde et saa kalt "aapent huss" Det bodde 5 unge menn der + noen ganger en liten kar paa 5 aar. De tok i mot alle som ville komme og tilbe Gud, uansett hvem du var. De var saa aapne og gjestfrie at jeg ikke har sett makan: og de ordna med alt. Jeg fros saa jeg fikk laane skinnjakke og joggesko + helt nye sokker. Og der satt jeg mellom 30 ukjent brasilianske folk og sang lovsanger paa portugisisk. Ta det med ro mamma! Jeg besoker ikke 5 ukjente unge brasilianske menn dersom jeg ikke er helt sikre paa at de er medlemmer av kirka, ABU eller venner av vennene mine. Dette var helt safe:-)

Et annet eksempel paa at mange brasilianere er gjestfrie, er folka paa bakeriet like under leiligheten min. Hver gang jeg stikker innom er det: Oi ouilda, try this" Og jeg faar smake utrolig mye godt....

I Kveld skal jeg og Grethe hjem til noen ABU-folk og planlegge Hopeweek. Dette er en uke paa universitetet der det skal foregaa mye ulikt i kunst. ABU har dessuten blitt spurt om de kunne bidra, og noe av det Grethe og jeg skal gjore er aa presentere Norge:-) Vi er ikke helt sikre enda, men kanskje vi skal lage vaffler/sveler, norsk musikk (grieg) noen bilder av Norge osv.... Det blir artig!

Tida mi her paa internettbutikken loper snart ut, men jeg maa bare fortelle litt om livet i byen. Det kryr at biler, folk, hunder og alt mulig annet. Trafikken er helt crazy. Og hver lordag er det marked i byen om morgenen. I dag dro vi dit og det var fullt av folk. De solgte alt fra frukt til kler og honning. Alt var ferskt og kjempe billig. For et styr.......

Jeg og Grethe har enda ikke kommet for fullt igang med arbeidet vaart. Vi hjelper til saa godt vi kan, og paa tirsdag bestemmes det naar vi skal jobbe paa Rebusca ( daghjemmet for barn og ungdommer) Men tida den flyr uansett. Jeg gaar mellom portugisiske skoletimer til ABU-moter, maling av plakater osv, bibeltimer, venner, gudstjenester og bonnemoter. Vi faar oppleve saa mye, og jeg takker Gud for at han har gitt meg denne erfaringen. Men selv om tida gaar fort, foles det som om jeg er litt til overs her. Jeg vil saa gjerne at dette aaret ikke bare skal ha betydning for meg. Men jeg haaper og ber om at dette er Guds vilje, og at dette er en del av Hans plan.

Uansett hvordan man vrir og vender paa det, har jeg og Grethe havnet mitt i utelivets smoroye. Vi er i en studentby i Brasil, der det som oftes er veldig varme kvelder og netter! Her, skal jeg si dere, er det fest hver dag! Og folk staar i klynger utenfor leiligheten vaar og drikker hver kveld. Litt annen hverdag enn det jeg er vant med her i Norge. Men det er en del av sjarmen, det er en del av Brasil, og det er en del av mine 6 maander her i Vicosa.

vi snakkes dere....

Tchau