Nå er det jul igjen, og nå er det jul igjen og jula varer helt til............................neste jul:-)

Velkoman inn i sjtugu:-)

(intern, tørr vits. Skjønner veldig godt dersom ingen ler så mye, men jeg må le litt....)

+ litt seint aa publisere dette innlegget naa!! men men...........

Vel, vel..... det nærmer seg jul, også her i Brasil. Men julestemning er det dårlig med for det har nemlig regnet konstant i 4 dager. En skikkelig dårlig norsk sommer rett og slett! Jeg har funnet fram alle langbuksene mine, og låner varme gensere fra Tati! huttrr........ Derfor prøver jeg å få opp julefølelsen så godt som bare mulig: hører på carolas julecd, andre julesanger, er mye innpå julesider, har lagt julekort, og brenner stearinlys hver dag. Det synes brasilianerne er veldig rart! Stearinlys? hva er det for noe?:-) Dessuten blir det litt julestemning i kveld. Da skal jeg + flere andre brasilianere ha jentekveld der vi skal lage julekort og julepresanger + musikk og mat:-) blir koselig......

Selv om jeg stortrives i Vicosa, skal det bli deilig å komme seg litt rundt snart. Til fredag drar jeg og Grethe til Espirito Santo, og lørdag 20.desember er det bryllup med 800 gjester! Etterpå drar vi til en venn av oss, Leo, og blir hos han gjennom jula fram til 10 januar. Han bor på østkysten av Brasil. Varmt og herlig, med hus ved stranda! 11. januar starter IPL, en leir for ABU-ledere, i Salvador. Enda mer sol og strand. Etter 3 uker i Salvador bærer det til Rio for en uke med infield!! det blir goy!!!

3 uker senere......

Naa har jeg allerede opplevd jula her i brasil! annerledes, men veldig goy! omtrent 30 stykker var samlet, og det startet kl. 22.00! saa var det masse mat 00.30 og bingo kl.02.00.... vi var vel hjemme i 04- tida kan jeg tenke meg!

tenkte jeg kunne skrive mer om Villa velha senere med bilder og hele pakka! her er det nemlig helt fantastisk, og naa har det sluttet aa regne! da er det stranda, hver dag, og jeg har blitt rod..... sola er nemlig mye mye sterkere her enn i norge! det er litt over 6 kilometer strand her med masse volleyballbaner! det blir volleyballspilling hver dag i solsteiken, og det er for det meste solbrune, maskuline brasilianere som spiller. og de er kjempegode!!! saa det gaar litt hardt for seg;-) men det er kjempegoy!! saa blir det lopeturer langs vannkanten hver kveld, med et bad i bolgene til slutt!! herlig....

familien jeg bor hos er kjempekoselige, og Léo er topp!!! jeg og grethe stortrives.....

kjersti, hilde og therese (jeg tror det var dere som lurte paa hvordan julenissen saa ut) desverre likner han paa den norske! forskjellen her er at han ofte er morkebrun under skjegget og svetter heftig under klerne!! hi hi....

ha et velsignet godt nytt aar alle sammen...

klem, hilde

grethe, thais(lerer i portugisisk) meg

Heisann....

Tenkte det var på tide å skrive litt mindre og legge ut litt fler bilder:-) Så...... her ser dere litt fra hverdagen min!

Her ser dere rommet mitt! Ikke alltid like ryddig, og det kan det bli mye morro av her fordi brasilianere er nemlig VELDIG ryddig!!! I hverfall dem jeg bor med! De vasker tomatene med såpe, pusser tennene etter hvert måltid og vasker føttene før de legger seg! Artig:-)

Her ser dere utsikten fra verandaen min ut mot campusen

Vicosa er veldig sjarmerende og annerledes fra Norge:-)

Det er også mye vakkert landskap i Brasil, og jeg elsker løpeturene mine i Guds natur her i Vicosa

Jeg bor sammen med 4 brasilanere. Fra venstre: Viviam, Bea, Bella, meg, Tati

"cha de calcinas" (trusefest) til Viviam. Hun skal gifte seg i januar og vi feiret hennes siste dager som ugift. Nesten som utdrikkningslag....

Så fin brud ble Viviam!! he he.... det var hun jeg delte rom med først. Nå har hun flyttet ut, og en herlig venninne, Maressa, har allerde flyttet inn:-)

Grethe og Thais, portugisisklæreren min! Vi lagde pão de queijo hjemme hos Thais! Det er en spesialitet i denne staten:-) "ostebrød" kjempegodt!!

Her ser dere meg og Tati! Gud kunne ikke truffet blinken bedre! Finnes ikke ord........... Gud jeg takker deg for Tati!

Ha en fin adventstid!!!

Oisann...... innlegget under fikk ikke avsnitt! ja ja..... hold ut gjennom teksten allikevel:-)

Hei igjen.....

Idag er det 1. desember, men alle brasilianere jeg bor sammen med så dumt på meg da jeg utbrøt: "åååå.... idag er det 1.desember" Her er det verken adventslys, adventskalender eller julekalender på tv. Men juledekrasjon har de! Hele byen er full av plastikk og blinkende lys. Det startet allerede i november, men i det siste har det tatt helt av! Jo mer jo bedre synes jeg, og dessuten er mye av dekorasjonen er fin! Midt på vannet i campusen er det et nydelig juletre av lys i forskjellige farger, og Vicosa har et eget vinterpalass!!! Selv om jeg trives under palmer og stekende sol, må jeg innrømme, jeg savner kulde og snø. Det å kunne ta på seg høyhalset genser og varme sko, og klar frisk luft; det har faktisk en sjarm......

Men jeg tenkte at jeg kunne skrive litt om Rebusca denne gangen. Jeg har jo bare nevt det før og synes det er på tide og fortelle litt mer. Jeg og Grethe "jobber" på et daghjem for vanskeligstilte barn og ungdom. De kommer fra fattige familier og har en vanskelig bakgrunn. Barna og ungdommene er mange og navn er helt umulig, så ofte blir det: " heisann jenter" eller " hvordan går det, lille du"Dessuten kan det være vanskelig å forholde seg til dem, for vi vet ikke hva de har gjennomgått eller hvordan deres situasjon er. + Det er vanskelig å kommunisere med barn, og jeg føler meg rundt 4 år når de forklarer for ørtne gang og himler med øynene. Men jeg må smile når jeg sier " jeg forstår deg ikke" og barna til slutt skriker inn i øret mitt det de vil si. De tror det er lettere å forstå dersom det gir gjenklang i øregangen:-) Derfor er det vanskelig å få autoriteten som de andre lederene har, og vi har mer fått stempelet "lekekamerater som må undervises i portugisisk" Så det er leke vi gjør mest: hoppe tau, klinkekuler, ballspill, fotball, volleyball og barbie. Det er gøy men slitsomt, for alle er i 110 hele tiden + jeg og Grethe er spennende + vi kan ikke snakke så bra + det er stekende sol og over 30 grader!

Jeg danser også hiphop med noen av ungdommene på Rebusca! Mange av dem er veldig flinke, og læreren vår er profesjonell danser. Derfor er det både utfordrende og gøy å danse sammen med dem. Men det er vanskeligere å forholde seg til ungdommene enn til barna. Barna godtar oss sånn som vi er, mens ungdommene er mer skeptiske. De er alt fra 12 til 17 år, og jeg er ikke helt sikker på om de ser på meg som en raring fra Norge, en av lederene eller en som er her og danser. Dessuten er jeg ikke helt sikker på hvilket av valgmulighetene jeg har lyst til å være. De fleste har jeg fått god kontakt med (selv om "hei hvor det går" med portugisisken), mens andre er veldig vanskelige å nærme seg. Jeg kan bli overhørt, latterliggjort, ”erta” og utfordra! Men Gud gir meg styrke til å møte opp, selv om det ofte er vanskelig å forstå meningen med å være der.Det er ofte noen som blir sendt ut fra timen, ufine kommentarer og utfordrende dans. En annerledes opplevelse rett og slett! Men tross alle utfordringene, er tida jeg bruker med ungdommene utrolig berikende! Det er en seier hver gang en av dem gir meg ett smil. Yes, endelig godtatt!

Rebusca er et prosjekt ABU driver, og alt foregår i kirka. Kirka består nemlig av 3 etasjer + et stort anex, lite anex og et stort uteområdet. Her spiser barna frokost, lunsj og mellommåltider. Det arrangeres julefester, teater og mange andre opplegg der barna og ungdommene selv deltar. For ungdommene er Rebusca en slags fritidsordning. Etter skolen samles de i kirka for å være med venner og henge. Men de foregår også undervisning her, for eksempel bibeltimer, personligvekst, engelsk og lekselesing. For barna drives det mer undervisning i tillegg til vanlig skole. Kirken har nemlig mange rom og en del er klasserom. Her lærer barna alt fra portugisisk til engelsk. Men det aller viktigste med Rebusca er at barna og ungodmmene har et trygt sted å være. Et sted som er velsignet og med stabile kristne ledere. Her får de desstuen riktig mat, klær, omsorg, må pusse tenna etter hvert måltid og gode venner. Men mye slossing blandt barna er det, og jeg har også mottatt noen slag. Men det skjer bare om jeg prøver å stoppe dem og de bommer på slosskameraten. Det er faktisk den mest effektive måten å stoppe slossingen på, for de blir helt satt ut og unskylder seg: "desculpa professora" Her på Rebusca er det nemlig klare regler, og dersom man bryter dem blir man strengt tilrettesatt. Selv om barna roper og banner når de må spise på gangen, er jeg helt sikker på at de liker det innerst inne! Godt å føle grenser!!

Arbeidet er ikke så hardt med mange sterke inntrykk som jeg hadde forestilt meg. De er bare barn og ungdom slik som oss, med mange av de samme tankene og følelsene. Og når det gjelder størsteparten er det vanskelig å forestille seg at de kommer fra et annet hjem enn vi er vant til. Og du og du, som jeg har blitt glad i mange av barna og ungdommene....... herlige er de!

Hver av dem har sin egen historie, sin egen personlighet, sine egne tanker, sine egne problemer og sine egne drømmer. De er bygd opp akkurat slik som du og meg, nervestystemet fungerer like bra, blodomløpet like fort og de liker potetmos bedre enn ris. De har bare havnet i en annen situasjon, ett annet land og i en annen familie. Og dette gjelder ikke bare Rebuscabarna, for i Brasil er kontrastene enorme, og over 47 millioner lever for mindre enn 6 kroner per dag. Den største økningen i fattigdommen finnes i storbyene, som virker som en magnet på arbeidsledige brasilianere på landsbygda. Dermed havner de bakerst i køen av sosialt trengende, og en undersøkelse viser at 19 av bybefolkning og 51 prosent av landsbybefolkning lever under fattigdomsgrensa. For er du svart, mulatt, indianer eller asisat er sannsynligheten for at du sulter, har lite penger eller blir kriminell stor. Og selv om de tilsammen utgjør 47% av befolkningen, er det de hvite som sitter med all makt, all innflytelse og rikdom her i Brasil.

Tygg litt på den, du! Neida, det er ikke meningen å gi noen dårlig samvittighet, men vi kan jo bli bevisste på at vi er utrolig heldige! Vi har mye mer enn vi trenger, og vi har håp og drømmer som kan bli virkelighet. Vi burde takke og prise Gud hver dag for at Han har velsignet oss med så mange gaver. Gud er god og rettferdig, men verden er desverre motsatt!

Kos dere med adventstiden, dere! Jeg startet å høre på julemusikk allerede i juli:-)

hei igjen....

naa er det lenge siden jeg har skrevet, gitt! og jeg sitter igjen med en brasiliansk pc fordi, internetten min har ikke funket paa en stund:-( men men, den kommer vel tilbake!) Livet fortsetter her i Brasil, og Grethe og jeg kommer stadig mer inn i rytmen. Vi gikk aa snakket om det i dag forresten, at naa er vi vant til livet her nede. Vi kjenner universitetet, mange folk, portugisisken blir bedre (sakte men sikkert) og jeg ELSKER ris og bonner!! i gaar laget jeg bonner for forste gang i mitt liv, og det var ganske enkelt faktisk! Man maa bruke en spesiell kjele som uler, piper og ryker, og saa kan man tilsette krydder, kjott, gronnsaker osv. Gjett om jeg skal lage det i Norge da! Bonnene paa boks i Norge er ikke noe i forhold til de brasilianske! Jeg maa arrangere en brasiliansk kveld naar jeg kommer hjem igjen, for jeg arrangerte nemlig "um noite noruegês" for jente jeg bor sammen med ++ paa fredag:-) artig! Jeg tror de likte det, men de synes det var rart aa ha smor paa groten! jeg lagde risgrot med mandel (hadde ikke marsipangris, saa gevinsten var en ostehovel) norsk musikk, bilder fra norge som vi hengte opp paa veggene, jeg lagde mammas boller og vi spilte fantasi! men noe av det morsomte var at alle gjesten hadde tenkt ut 3 ting de forbandt med norge. En ting skulle de mime, en annen skulle de tegne og det tredje skulle de lage lyden til!! he he he.... muito legal:-) I helga var jeg med Tati, herlig jente som jeg bor sammen med, kjeresten hennes, Vitor, og Maressa( som skal bli min romkamerat i desember) til en bitteliten by 2 timer fra Viçosa, Rio Pomba! Der var det idyllisk kan dere tro! Vennene deres og familien deres var helt nydelig! de var saa gjestfrie og herlige og jeg folte med nesten altfor velkommen! De hadde en utrolig glodende tro, og de var saa beviste paa at Jesus lever i oss! Jeg lerte masse fra dem og ble virkelig styrket i troen. De onsket aa gi meg alt det gode de hadde i livet med Jesus, og mesteparten av tiden gikk med til aa lytte til ivrige folk som bare snakke portugisisk:-) det var en utfordring + vondt i hodet... men du som jeg likte det! De var saa aapne, og de var overbeviste om at hver troende er en kirke. Jesus bor i oss! Han er saa ner oss dere.... han kjenner oss ut og inn!

Vel, vel..... jeg har startet aa danse capoeira, en soramerikansk kampsport! Det er kjempegoy og veldig bra trening. Men det er vanskelig og masse akrobatiske ting, og jeg gjor ting jeg aldri trodde gikk ann.... men det gaar framover! men jeg gruer meg litt til jeg skal inn i ringen og sloss med en annen mens alle ser paa! oioioi.......

Denne gangen har jeg egentlig ikke noe bilde, men jeg synes det er best med bilde, saa jeg vil legge ut et bilde, men det har ikke noe aa gjore med det jeg har skrevet.....(de hadde visst litt det allikevel)

snakkes dere

Vai com Deus!

heisann.....

Puhh... endelig kan jeg puste ut igjen. Hopeweek har vært masse arbeid, men det var verdt det! Uka starta kl 07.00 med bønnemøte mandag 27.oktober. Det betyr at jeg måtte stå opp 10 på 6! du kjenner den etterhvert som uka går. Men jeg må innrømme at jeg møtte ikke opp på alle, da:-) Det var fint vær det meste av uke, takk og lov. Og noen ganger litt for fint. Det kunne være en pine å stå time ut og time inn i stekende sol, mens jeg kjente svetten renne under jeansen, å dele ut lapper på stotrende portugisisk:-) he he..... dere gikk glipp av noe der, altså. Meg og portugisisken.. vi skulle ha filma det! og det verste er at jeg gir meg ikke, jeg bare babler i vei og mimer ord jeg ikke kan! he he he..... mye rart altså:-) det morsomte var da jeg skulle forklare: butikk der man kan kopiere tekster og bilder. Folka fikk både armer, bein, lyd og til slutt en heftig latter. Desverre forsto de ikke, så oppdraget er ikke utført:-(

Vel, vel... orakelet ble utrolig vakkert og endelig fikk jeg og Grethe en av de tøffe grønner t-skjortene. I lunsjtiden var det framføring av dans, musikk, trommer og mye annet. Det ble ordentlig stemning. Det var ikke så mange som møtte opp på videodebattene og debattene, så det var litt surt. Ellers så ble den kulturelle kvelden en suksess. men den ble veldig annerledes enn jeg og Grethe trodde. det var åpen scene der man kunne dele noe man hadde på hjertet. Vi sang Velsignelsen ( det gikk veldig bra) men så viste vi noen korte filmer fra norge, og jeg ble så flau at jeg måtte gå å gjemme meg bak bygningen. Det var så malplassert! men resten var vellykket og mange mennesker møtte opp.

Det var mange slitne folk i grønne t-skjorter denne uka. Arbeidet gikk i ett, og man gikk mellom debatter, orakel, bønn, maling, papir og saks. Hver kveld ble avsluttet ca. 22 med et møte for å oppsummere dagen og diskutere forandringer. Når vi gikk hjem var vi slitne!

men det var morsomt å være med på det, og uka var vellykket! jeg tror en del av studentene fikk tankene i gang.

Men jeg må innrømme at det er godt at "hverdagen" starter igjen.

I går var jeg å danset forro for andre gang! hver søndag kl 19 er det gratis forro-kurs på universitetet. Gal som jeg er troppet jeg opp alene med sjanglende portugisisk men heldigvis med lyst hår. Så danse, det får jeg! og i går danset jeg helt til halv 11, og jeg ble kjent med mange artige mennesker altså. noen veldig flinke dansere og noen ikke så flinke! men det er så morsomt dere!!! når jeg danser med en som virkelig kan føre, da går det unna. Det snurrer, svinger og feier. ..... kjempeartig!

Til slutt må jeg bare fortelle en rar brasiliansk ting: bare det duskregner så vidt, løper alle brasilianere inn eller slår opp paraplyen og haster av gårde! kjempeartig....

ha en fin dag, dere:-)

hællæ....

(ååå, det er ille herlig å præke litt østlandsk igjen:-))

Nå har jeg og Grethe vært her i Brasil i litt over 3 uker, men vi er begge enige om at det føles ut som tre måneder. Så mye har skjedd, og så mange mennesker vi ha møtt! I dag var vi på vår første churrasco (brasiliansk barbecue) og det er skikkelige greier, altså. Brasilianerne er kjent for sine gode grillfester. Vi kom til et flott hus med badebasseng og over 4 etasjer, så ble vi sittende å prate med noen nye brasilianere før vi tok oss en dukkert og kjølte oss ned. Etterpå var det ris, salat og himmelsk grillmat! så dere forstår at vi lever det gode liv her nede. Og jeg er overrasket hver dag over hvor god Gud er; han leder oss og forsørger oss alle dersom vi ønsker og lytter:-) Det er ikke tilfeldig at jeg sier nettopp dette. Idag pratet jeg nemlig med en fantastisk kar som stolte, bokstavelig talt, 100% på Gud. Noe som er så bra med å komme til et nytt land og en annen kultur, er at man kommer i kontakt med mennesker med andre verdier og livsperspektiv and rike nordmenn. Hvertfall..... Han heter Diogo, og er en helt utrolig gjestfri, morsom og energirik kar. Han er 27 år gammel og har master i agronomi. Han har fått mange jobbtilbud i andre byer, men velger allikevel å bli boende i Vicosa til januar. Han er overbevist om at Gud vil at han skal bli værende her denne tiden, og han er tøff nok til å ta utfordringen. Han har ingen penger. Ingen jobb. Men han har mange venner og stor tro. Og som bibelen sier: «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra og dit!' – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere." Matt. 17.20

Og det er han et levende eksempel på! Han fortalte noen fantastiske historier om hvordan han hadde klødd seg litt i hode, smilt, ledd og sagt: "man, I haven't got a penny for tomorrow! Well let's go to bed og see how God will lead us tomorrow" For en kar! Og han sier at dette er den beste og mest meningsfylte tiden han har hatt. Han opplever masse, er avslappet og blir styrket i troen hver dag. Og på de mest artige måter blir han mett hver dag. Grunnen til at han blir her i Vicosa og lever kun på tro, (NB: dette er veldig spennende dere! Følg med!!) er at han er overbevist om at noe stort vil skje her i Vicosa før januar. Han er skråsikker på at Gud vil gjøre en stor forandring her i Vicosa, der nesten hele byen er involvert. Flere andre har sagt at noe viktig nærmer seg, og at jeg og Grethe er ført hit til Vicosa for å være med på dette og videreformidle det til Norge. Dette er jo kjempe spennende!!! Så nå er det bare å be og vente og se:-)

Ja ja, folkens, over til noe litt annet: hopeweek. Det nærmer seg. Begynner i morgen faktisk. Kickoff. Det er masse å gjøre nå. Mye forberedelser. Men det er morsomt, og selv om vi er slitne og trer perler på snorer til klokka 2 om natta, så er det med gode følelser. Norge-standet er snart i boks. Grethe og jeg skal ha et bord med bilder av Norge, filmsnurter (hi hi: filmsnurter) , norsk musikk(grieg sannsynligvis) vi skal synge velsignelsen, prate norsk og bake boller med rosiner. Det kommer til å bli kjempegøy.

Perler på snor er til Orakelet, som er et stort tre vi skal henge masker, speil og perlesnorer på. Tanken bak dette er at man skal reflektere over livet, hvem man er og hvem Gud er! Bare vent på bildene, dere!! Jeg tror det kommer til å bli fantastisk...

+ veldig artig, og jeg aner ikke hvorfor og hvordan de fikk ideen, men bra er det: de har laget en sykkel av bambus til hopeweek. Nå sitter jeg å ler litt for meg selv (kanskje fordi klokka er over 12 eller fordi det er en veldig (hvordan kan jeg si det) annerledes ting å gjøre) Hvem ville finne på å lage en sykkel av bambus!? Det er ihverfall morsomt, og gir liv og energi til alle som ser den. (sjekk bildene) mer vet jeg egentlig ikke enda, men uka er her snart og da vil jeg skrive mer om hva som skjer.

Og så enda et hopp, bare for å gi dere litt brasiliansk stemning. I over 1 uke har det vært en raslende lyd over hele byen. Dere skjønner det er paringstid for cigarraene. Cigarra er en gigantisk flue! Lag en sirkel med tommelen og pekefingeren din, så åpner du sirkelen og lar det være ca. 3 cm mellom tommelen og pekefingeren. Jepp, der har du omtrent størrelsen!! Herlig!! og noe enda bedre er at jeg hadde en av dem på rommet mitt i forrige uke. Svær kar! Da var det bare å puste dypt, godsnakke litt med den, liste seg forbi, løpe ut i gangen, rope på jentene og Tati(tøff jente) lista seg innpå vennen vår, bøyde seg ned, kløyp den i rompa, gikk rolig ut på verandaen og slapp den fri. Ok, dere! Neste gang er det min tur.... oioioi..........

Videre: De bruker bare gassdrevne komfyerer her, fisk finnes bare som sardiner på boks, det er helt naturlig å be med seg (nesten) fremmede folk hjem i juleferien, karaoke varer i minst 5 timer og hver kveld er en mulighet til å rope, synge og feste høyest utenfor vinduet mitt..... Helt ærlig dere: jeg liker det! Det er annerledes, og jeg liker det! Det er kjempe morsomt å bli bedre kjent med kulturen her nede. Småting man kan gråte eller smile av......... vi velger å smile, dere!! Kos dere hvorhen dere er i verden, og dersom dere ser ekstra godt etter, kan dere se Gud i alt. Og dere vil se at Han er god!

Prekæs (oioioi......østfolddialekten er vakker)

hei igjen.....

Ja visst er brasilianere glødende, og ikke bare når det gjelder samba og fotball. Jeg blir stadig imponert over studentene som jobber i ABU her i Vicosa. De har fullt program hele tiden, allikevel gjør de en kjempeinnsats for det kristne arbeidet ABU driver paa universitetet. Det er mellom 10 og 12 millioner studenter på universitetet, og de fleste jeg møter sier ”Ahhh” når jeg sier at jeg jobber i ABU. Ganske imponerende!

På onsdag 15 okt. arrangerte ABU filmdebattkveld. Det ble vist en film med kristent budskap, og etterpaa var det debatt mellom studenter. ABU satset virkelig paa debatten og lette lenge etter en som kunne lede den. Tanken bak denne kvelden var å sette i gang tankene til studentene. Vi hengte ogsaa opp mange dikt som var skrevet av folk i ABU. Dikt med kristent budskap. Kunst var ogsaa sentralt den kvelden, og studentene kunne male og tegne sine tanker og inntrykk. Jeg og Grethe ville gjerne hjelpe til og forberede denne kvelden, og gjett om jeg ble glad da jeg fikk lov til aa male paa vinduene. Jeg er jo saa glad i aa male, og saa fikk jeg lov aa male paa vinduene..... Tenk deg det!! Det fikk du nok ikke lov til av moren din, nei! Ikke jeg heller, saa dette var bare fryd. (eller som thorbjorn ville sagt: fryd og gammen:-)) Jeg hadde en liten karriere da jeg var barnehage-jente med aa tegne paa veggene. Men suksessen var heller kort.

Og for aa gjore det hele bedre, skulle jeg male sommerfugler og blomster.... Oi oi oi( eller som brasilianerne sier: ai ai ai) For en kveld! Vel, vel - onsdagen ble en suksess! Filmen var veldig bra, og han som ledet debatten var fantastisk! Det ble en annerledes og kunstnerisk form for evangelisering. Slike kvelder arrangeres som oftes 2 til 3 ganger per semester Og jeg maa bare si: hvem hadde kommet paa denne ideen i Norge? Arrangere en kunstkveld med filmdebatt midt i uka mellom matteprover og innleveringer. Ikke vet jeg.... men jeg vet at disse ABU-folka, de er bra. Veldig bra. Og jeg takker Gud for at jeg kan bli kjent med dem, lere av dem og ha dem som forbilder. Alle trenger gode forbilder!

Men dette var bare begynnelsen. 27. september braker det nemlig løs med Hopeweek (semana de esperanca) Dette arrangementet startet for 12 år siden og finner sted på universitetet hvert andre år. Med denne uka ønsker vi, som navnet sier, å gi håp til studentene. Tanken bak en slik uke vokste fram blant folk på misjonssenteret her i Vicosa (cem). Det var en høy selvmordsprosent blant studentene, og man ville stoppe denne utviklingen ved å vise studentene menneskeverd, og at hver og en er elsket av Gud og er perfekt i Hans øyne. Og det er jo nettopp det som betyr noe! Dette skal de utrykke på mange måter, blant annet med bibelgrupper og debattgrupper med gitt tema. Det vil bli teater, musikk og dans. Rebusca, daghjemmet for barn og ungdom, skal også bidra. De skal spille trommer på bokser og kasser (skjønner hva jeg mener?) og danse hiphop. (Enda mer fryd, jeg skal danse hiphop sammen med disse ungdommene!) Midt i universitetet skal de dekorere et tre med malte masker og lignede. Rundt treet vil det bli satt opp et åttekantet rom, og på veggene vil det henge tegninger, dikt osv. Dette vil bli orakelet og er hovedsatsningen i uka. Det vil også bli turer i naturen for å reflektere over Guds skaperverk, og hvordan vi behandler den. Desstuen vil det bli lagt stor vekt på en kulturell kveld der blant annet Grethe og jeg skal delta. ABU inviterte mange studenter med internasjonal bakgrunn og spurte om de ville dele kulturen deres. Absolutt alle var positive. De synes det var herlig å bli sett og kunne vise fram sin kultur. Det er her Grethe og jeg skal skinne:-) Vi skal ha vårt eget Norge-stand. Det er ikke helt sikkert hva vi skal gjøre enda, og det er jo ogsaa begrenset hvor mye vi kan gjøre. Kofforten var ikke så stor! Men vi håper på å lage vafler, printe ut noen bilder av Norge, male noen norske flagg, spille felemusikk, synge noen norske sanger og faktisk jeg har med selbuvotter! ( selbuvottene som du strikket til meg, signe) Tenk det! Jeg visste de ville komme til nytte. Denne kvelden vil altså bestå av mange studenter som viser fram sin kultur på ulike måter! Det blir kjempegøy! Tanken bak denne kvelden er at alle er likeverdig for Gud uansett farge, kultur og bakgrunn. Alle burde være klar over at hvert mennesker er helt unik uansett hvilke forskjeller det måtte finnes.

Ideen gjennom hele uka er å gi uttrykk for Jesu kjærlighet på en annerledes måte. En måte som er tankevekkende og ikke virker støtende på studentene. Dette krever mye forberedelser, og jeg og Grethe hjelper til så godt vi kan med maling, støtte og saks og papir.

Det blir artig å se hva resultatet blir. Vi legger denne uka i Guds hender. Må han gjøre hva han ønsker med våre forberedelser. Må hans vilje skje, for Hans vilje er det beste for oss alle. Amen

Lovsangskveld med ABU i en av universitetets hager i gaard kveld. Varm og fin kveld med gitar og portugisiske lovsanger:-)

Hei igjen.....

Naa sitter jeg paa en "internettbutikk" som ligger rett utenfor terrassen min. Ja, dere horte riktig: jeg har en liten balkong. Vi i vicosa har det nok annerledes enn mange andre paa Hald. Jeg og Grethe har blitt kastet inn i studentlivet i Brasil, som paa mange maater (saa langt) ikke virker veldig annerledes enn studentlivet i Norge. Men saa klart, forskjeller finnes. En ting som jeg synes er veldig artig er at man ikke tar av seg skoene naar man kommer inn i et hus. Og ryktet om at brasilianere er utatvendte, aapne, varme og energiske til alle tider, stemmer ikke alltid... Det er lett aa komme i kontakt med brasilianere som vil bli kjent med deg, hvis du skjonner. Jeg har erfart at mennesker er mennesker uansett hvilken land de bor i. Brasilianerne her er ikke saa annerledes enn mine venner i Norge. Noen er utadvent mens andre er stille, noen liker sport og andre liker sang. Her finnes gode dager og daarlige dager, regn og sol, ris og bonner. Veret her i vicosa er nemlig ikke som vi trodde. Vi fikk beskjeden: " Ikke ta med dere noe regntoy. Det er saa tort i Vicosa. Dere trenger ikke gensere eller bukser. Ta med toppen 1 bukse og kanskje 2 gensre" Javel, saa gjorde jeg det da...... men du-a-meg, her nede har vi norsk sommer, og regnet kommer like fort som det forsvinner. jajaja, sann kan det gaa!

Mye rart har skjedd siden jeg kom hit litt over en uke siden: jeg har mott mange herlig og artige folk. Episode 1: jeg var ute paa lopetur rundt om kring paa campusen for aa nyte kvelden og bli kjent paa omraadet. Jeg lop forbi en stadio og tenkte "her maa jeg prove aa lope" Saa lop jeg noen runder, og plutselig kom det en liten brasilianer ved siden av meg. Han snakket kav portugisisk. Vi kommuniserte saa langt det gikk og det viste seg at han ville ha meg med i en friidrettsgruppe paa universitetet. Plutselig var jeg omringet av lopemenn og lopedamer - flotte folk - og naa trenger jeg sammen med dem 3 dager i uka. He he....... hvem skulle tro det? Og treninga: den er baade hard og morsom. Episode 2: I gaar ble jeg kjent med en kar paa den engelske bibelgruppa, han ba meg og Grethe hjem til seg om kvelden for de skulle ha bonnemote i huset hans. Og han ordna opp med skyss og alt, og 20.00 stod jeg paa dora hans. De hadde et saa kalt "aapent huss" Det bodde 5 unge menn der + noen ganger en liten kar paa 5 aar. De tok i mot alle som ville komme og tilbe Gud, uansett hvem du var. De var saa aapne og gjestfrie at jeg ikke har sett makan: og de ordna med alt. Jeg fros saa jeg fikk laane skinnjakke og joggesko + helt nye sokker. Og der satt jeg mellom 30 ukjent brasilianske folk og sang lovsanger paa portugisisk. Ta det med ro mamma! Jeg besoker ikke 5 ukjente unge brasilianske menn dersom jeg ikke er helt sikre paa at de er medlemmer av kirka, ABU eller venner av vennene mine. Dette var helt safe:-)

Et annet eksempel paa at mange brasilianere er gjestfrie, er folka paa bakeriet like under leiligheten min. Hver gang jeg stikker innom er det: Oi ouilda, try this" Og jeg faar smake utrolig mye godt....

I Kveld skal jeg og Grethe hjem til noen ABU-folk og planlegge Hopeweek. Dette er en uke paa universitetet der det skal foregaa mye ulikt i kunst. ABU har dessuten blitt spurt om de kunne bidra, og noe av det Grethe og jeg skal gjore er aa presentere Norge:-) Vi er ikke helt sikre enda, men kanskje vi skal lage vaffler/sveler, norsk musikk (grieg) noen bilder av Norge osv.... Det blir artig!

Tida mi her paa internettbutikken loper snart ut, men jeg maa bare fortelle litt om livet i byen. Det kryr at biler, folk, hunder og alt mulig annet. Trafikken er helt crazy. Og hver lordag er det marked i byen om morgenen. I dag dro vi dit og det var fullt av folk. De solgte alt fra frukt til kler og honning. Alt var ferskt og kjempe billig. For et styr.......

Jeg og Grethe har enda ikke kommet for fullt igang med arbeidet vaart. Vi hjelper til saa godt vi kan, og paa tirsdag bestemmes det naar vi skal jobbe paa Rebusca ( daghjemmet for barn og ungdommer) Men tida den flyr uansett. Jeg gaar mellom portugisiske skoletimer til ABU-moter, maling av plakater osv, bibeltimer, venner, gudstjenester og bonnemoter. Vi faar oppleve saa mye, og jeg takker Gud for at han har gitt meg denne erfaringen. Men selv om tida gaar fort, foles det som om jeg er litt til overs her. Jeg vil saa gjerne at dette aaret ikke bare skal ha betydning for meg. Men jeg haaper og ber om at dette er Guds vilje, og at dette er en del av Hans plan.

Uansett hvordan man vrir og vender paa det, har jeg og Grethe havnet mitt i utelivets smoroye. Vi er i en studentby i Brasil, der det som oftes er veldig varme kvelder og netter! Her, skal jeg si dere, er det fest hver dag! Og folk staar i klynger utenfor leiligheten vaar og drikker hver kveld. Litt annen hverdag enn det jeg er vant med her i Norge. Men det er en del av sjarmen, det er en del av Brasil, og det er en del av mine 6 maander her i Vicosa.

vi snakkes dere....

Tchau

OI do Brasil......

Endelig fikk jeg satt meg ned og oppdatert bloggen min. Etter at jeg kom hit til Vicosa har alt gaatt i ett: her er det virkelig liv og leven. ( + her finnes ikke de tre siste bokstavene i det norske alfabetet:-)) Forst av alt var det en laaaaang reise. Veldig lang. Jeg satt meg paa toget fra Halden kl. 21.00 tirsdag kveld og i underkant av 48 timer senere var jeg i Vicosa. Paa den turen fikk rumpa og ryggen virkelig gjennomgaa. Men reisen var en opplevelse den ogsaa, og paa flyet var det tv i hver nakkestotte!! Den var ny for meg. Saa tiden gikk og plutselig var vi i Vicosa. Trotte, slitne og skitne etter en 12 timers busstur, tok Lucas oss imot paa bussholdeplassen. Lucas er kontaktpersonen vaar, og for en kar!!!!! For en bra type, altsaa. Virkelig. Han er engasjert i det meste. Masse og gjore, men han gjor det med glede. Han leder mange moter i kirken, studerer her i vicosa, arbeider med ABU, tar vare paa meg og Grethe, er lerer ++++ Men det er ikke bare han som er en flott fyr. Alle folka i kirken og jentene jeg og Grethe bor sammen med er flotte personer. De er aapne, hygglige og varme. Vi foler oss virkelig godt mottatt! Jeg og Grethe bor altsaa ikke i samme leilighet. Det er omtrent 10 minutter gaaavstand mellom oss. Det funker bra for da maa vi snakke mer portugisisk og menge oss med brasilianere. Og det er ikke noe problem: her kryr det av unge studenter. Kryr. Overalt. Og dere skulle bare sett campusen. Universitetsomraadet er digert med smaa insjoer, store gressplener, skoger, drivhus, restuaranter, bibliotek, masse bygninger, veier++++ Kjempestort. Dette gjor at miljoet her i vicosa er spesielt. Et studentmiljo, rett og slett. Jeg skal ikke si saa mye om det enda for jeg kjenner ikke stedet saa godt enda, men det er en ganske stor skille mellom befolkningen og studentene her. Og denne skillen er ikke positiv.

Hva skal jeg si? Det er saa mye... Vi faar ta det litt gradvis. Akkurat naa sitter jeg paa rommet til en av jentene jeg bor sammen med og utenfor er det fullt leven. Folk roper, ler, kysser, klemmer, kjorer med biler og berter i vilden sky. Brasilianere er jo generelt mer varme og aapne enn vi nordmenn men i gaar og idag tok det helt av. Grunnen er at det var valg av ordforer i Vicosa i gaar og den gamle ordforeren ble gjenvalgt. Navnet hans er Raimundo Violeira. Folk var helt ville.

Kirken vi gaar i, igreja de presberianares ( tror det skrives slik) ligger rett over gaten der jeg bor, og campusen ligger et stenkast unna. Veldig greit! Vel, vi har vert paa 3 moter saa lang og de ligner paa norske gudstjeneste paa mange maater. Paa lordag kveld samles unge folk, synger lovsang, ber og lytter til preken. Etterpaa er det vanlig aa gaa ut og spise. Paa sondag er det mote kl.09.00 : forst preken og lovsang deretter deler man seg i grupper og har bibelundervisning. Det er ogsaa mote sondag kveld halv atte med lovsang, preken og bonn. ABU jobber paa universitetet og om noen uker starter Hopeweek. Jeg vil fortelle mer om Hopeweek senere. ABU arrangerer ogsaa bibeltimer paa universitetet, baade paa engelsk, spansk og portugisisk. De fleste snakker veldig daarlig engelsk her. Det er ikke saa vanlig aa studere engelsk, og de fleste har ikke tid mellom alle studiene. Derfor vil de gjerne trene seg litt paa oss. Det er veldig morsomt... mye rart man skal hore altsaa.... Portugisisken? Den gaar framover. Hadde forste time i portugisisk i dag, og jeg prover aa snakke saa mye som mulig. Det gaar jo i portugisisk overalt saa det er jo bare aa lere saa fort som mulig:-)

Jeg har masse mer paa hjertet men jeg kan ikke skriver mer akkurat naa. Men det vil ikke bli lenge til jeg oppdaterer:-)

Stor klem til alle i Norge. Nyt vinteren og kulden, for her er det 40 grader og det vil bare bli varmere........

Den sprukne vannkrukken

Lesta akkurat en helt fantastisk historie! Må bare dele den med dere, folkens:-)

Det var en gang en mann som hadde to vannkrukker. Han festet krukkene i hver sin ende av et langt bæretre som han la over skuldrene hver morgen når han gikk til elven for å hente vann.

Den ene krukken var i perfekt stand, mens den andre hadde en stor sprekk som førte til at krukken bare var halvfull etter turen fra elven til huset.

En dag da mannen holdt på å fylle krukkene i elven, klarte ikke lenger den sprukne krukken å være stille.

"Jeg skammer meg så fryktelige," gråt krukken. "Jeg gjør en elendig jobb. Fordi det er en sprekk i meg, får du bare halvparten så mye vann fra meg som du burde. Jeg føler meg så mislykket!"

" Jeg visste ikke at du følte det slik," svarte mannen bekymret. " Men gjør meg en tjeneste. På veien tilbake til huset skal du se nøye på veien."

Da de var kommet tilbake til huset, spurte mannen: "La du merke til de vakre blomstene i veikanten?"

"Ja," snufset krukken.

"La du merke til at de bare vokste på din side av veien? Du skjønner det at jeg har alltid visst om den sprekken. Derfor plantet jeg blomster i veikanten som du har vannet hver dag. Hvis du ikke hadde vært som du er , hadde jeg ikke kunnet plukke blomster hver dag til å sette på bordet. Hadde det ikke vært for den sprekken, måtte både veikanten og huset ha klart seg uten denne blomsterprakten!"

Home sweet home

Etter en 9-timers reise med tog, buss og venting, kom jeg endelig hjem! Mamma sto og ventet på meg på togstasjonen - like smilende, glad og munter som alltid. Du-og-du så godt det var å komme hjem!! I Halden er det høst, og godt er det! Bladene gulner og vinden river... Herlig.... Beina mine har fått smakt litt på høyåsmarka igjen, og jeg har spist herlig hjemmelaget mat. Det er godt å koble helt av før avreise.

3 dager igjen......

Det går fort! Veldig fort!! Snart sitter jeg på flyet til Brasil: en ca. 12 timers flyreise + en 11 timers bussreise!! Herlig herlig..... Jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg enda at jeg skal til Brasil. Tror ikke jeg forstår hva jeg kaster meg ut i før jeg sitter på flyet. Men Gud har kontrollen. Jeg skal bare halte etter så godt jeg kan jeg:-)

I går var det karneval!!!! og du-a-meg så kreative folk var! Vi kom jo til Hald med en ryggsekk og koffert og måtte jo sortere tøyet for ikke å ha med for mye. Men med litt fantasi møtte folk opp med de morsomte kostymer. Vi var alt fra ninja til brud til Ola Nordmann. Åååå.... som jeg lo!!! Vegard, Bruno og Øyvind dere var jo helt rå! Alle var helt supre, og vi koste oss med pølser, gele og kaker. Det var samba, stolleken og polonese. Så runda vi av kvelden med Løvenes Konge (heftig film) Super kveld!

Hei igjen:-) Forrige helg var det langhelg, og alle norske studenter dro enten hjem eller til venner. Jeg ble først noen dager på Hald for å være litt sammen med de internasjonale studentene, og det var noen kjempeartige dager! Jeg har alltid vært en av mengden; den som ikke skiller seg sånn ut. Og plutselig var jeg i fokus! Artig, artig!! Grei erfaring å ha med seg:-)

På lørdag reiste jeg til Oslo for å besøke noen venninner. Det var kjempekoselig! Det er veldig stas at jeg har venninner som har blitt Oslo-jenter. Jeg sov over hos Eva-Serine, og for en leilighet hun hadde! På søndag var det bollepiknikk i Frognerparken. Boller med sjokolade:-) og om kvelden var det Jesuschurch med Egil Svartdal. Tusen takk for en flott helg, jenter! Veldig glad i dere......

Nå er det bare 2 uker til jeg sitter på flyet til Brasil! Det er så spennende!!!! Jeg lærer mer og mer hver dag, og jo mer jeg får vite om landet og det jeg skal gjøre, jo bedre blir det! Rett over ser dere Else og Anne Stephanie fra Frankriket! Begge to er helt fantastiske jenter, og det vil bli veldig trist å dra fra alle folka på Hald! Tenk alle skal dra hvert til sitt over hele verden og oppleve masse, og så etter 6 måneder treffes vi igjen! oioioi...... Jo mer jeg tenker på det jo mer takknemlig blir jeg! Gud har virkelig en plan med livet våres.... Takk og lov

Nedenfor ser dere meg, Aline og Slyvia:-)

You are so close to me, girls!! And you make me smile and laugh.....

Heisann.....

Jeg er helt grønn på blogg og sitter nå og prøver meg litt fram. Ved siden av meg sitter Ruth! Herlig jente altså!!! Det er så mange bra folk her! Fra hele verden!! Jeg har snart vært på Hald Internasjonale Senter i 2 uker, men det føles som jeg har kjent folka her i 2 måneder.....

Mandal er en helt fantastisk by med trange gater og små hvite kardemommeby-hus:-) Skolen ligger ved vannet og har volleyball-bane! Man skulle tro jeg hadde blitt lei internatliv etter åra på Kvitsund, men det er virkelig hyggelig å bo sammen med alle disse menneskene!! Jeg storkoser meg her i mandal, men gleder meg så klart til å dra til Brasil sammen med Gretha....

Bilder: URL: http://www.hald.no/om_hald.htm